Annonse

Annonse

Leonard Cohen, Dance me... To the end of love



Ragnhild Embla Helsengreen gledet seg til å konfirmere seg. Hun rakk aldri å begynne i 10. klasse. Hvorfor? Jo, en overdose tok hennes liv…..



March 19, 2012   ·   0 Comments


* Et liv som narkoman er knallhardt, og kynisme er gjeldende verdi, eller norm om du vil….

I rusmiljøene er moral og etikk ofte snudd på holdet. I den forstand at kynisme og moralske snarveier verdsettes. For det er et knallhardt liv, det å skulle skaffe seg stoff nok til å holde abstinensene på avstand hver dag. Og da lurer man hverandre, svikter og bedrar over an lav sko. For lever man på gata som hardcore sprøytenarkoman, ja, så er det med på å ødelegge evnen til fintstemt empati med andre, da det eneste en tenker på er å skaffe seg selv nok stoff til å holde ut dagen, og ikke få cold turkey slik at en holder på å forgå av abstinenser. Man kan med andre ord si at et liv som narkoman neppe adler mannen eller kvinnen for den del.

Mange av oss husker den opprivende og vonde saken der den fjorten år gamle Ragnhild Embla Helsengreen satt ved skolepulten og jobbet med en heldagsprøve i åttende klasse da hun ble hentet av barnevernet. Et år senere ble hun funnet død – et av Norges yngste overdoseofre. Her har mange sviktet den unge jenta, ikke minst den norske regjeringen som kun har drevet brannslukning i forhold til narkotikaproblematikken her i landet. For man har ikke vært villig til å oppgradere hjelpeapparatet, slik at alle narkomane med behov for behandling har fått det når behovet, og ønsket har vært tilstede.

Og sett i et større perspektiv, er det underlig at rike Norge, som på tross av global nedgang i økonomen, disponerer hele 3.300 milliarder i petroleumsfond, ikke tar seg råd til å ha et oppegående hjelpeapparat som kan serve landets mange fortvilte rusmisbrukere. Mennesker som trenger hjelp av storsamfunnet for å få bedre, og mer verdige liv. For nylig kunne mediene melde, at det til enhver tid står ca 4000 rusmisbrukere i kø i påvente av behandlingsplass, og at gjennomsnittlig ventetid er på 1 år. Og da vil en del dø av overdose, fordi de ikke får behandling når de er motivert og klar for det. Jeg synes regjeringen vår driver et heller kynisk spill, der det er viktigere med stramme budsjetter, enn å oppgradere landets rusomsorg.

Hvor mange skal måtte oppleve det samme som Ragnhild Embla Helsengreen, og dø av ei overdose, før vår kraftløse regjering tar grep, og legger om hele rusomsorgen. For i dag er hele vårt behandlings og hjelpeapparat for narkomane og alkoholikere spedd ut over flere forvaltningsnivåer, og håndtert av mange ulike etater. Det vil si at noe av rusomsorgen ligger under kommunene, annet under fylkeskommunen, mens staten har hovedavsetning på overordnet nivå. Dette lappeteppe av en struktur, gir ulik behandling ut fra hvilken kommune den enkelte rusmisbruker bor i. Slik bør det ikke være, da alle bør ses under ett, og gis samme gode behandling uansett hvor de bor i vårt langstrakte land.

Vi har ei regjering som i alle fall i festtaler og før valg snakker varmt om å ta vare på svake grupper. Men i praktisk politikk er regjeringen mest opptatt av å ivareta interessene til den stadig større middelklassen, slik at de kan gjenvelges ved kommende valg. Man bruker med andre ord det store pengene på grupper som alt har det relativt godt her i landet, og velger å overse marginale og svake gruppers behov for hjelp og støtte fra staten. Denne kyniske formen for politikk, der man kun tar hensyn til det store velgergruppene, gjør at en overser problematikk som rammer det aller svakeste blant oss. Og vi er på full fart inn i et klassedelt samfunn her i landet. Der politikerne er mest opptatt av vekst, og mindre opptatt av fordeling av godene.

* Jeg vet at rike Norge kunne gjort mye mer for unge som trenger hjelp av barnevernet, og for rusmisbrukere generelt. Og det er åpenbart lite stemmer å hente for det politiske partier som ønsker å oppgradere og modernisere landets rusomsorg. Men jeg mener vi ikke så lett skal tåle den urett som ikke rammer oss selv. Og jeg mener også at verdien av et samfunn kan måles ut fra hvordan man tar vare på såkalte «svake» grupper.

En liten digresjon fra Siren Henchien(forfatter, journalist i TV2) som har en kronikk i dagens Dagbladet, der hun avlutter med følgende setninger: «Ragnhild døde fordi hun ikke fikk rett hjelp tidsnok. La arven etter Ragnhild og Kristiane være et bedre barnevern som er kompetent og villig til å gi hvert barn bedre beskyttelse, omsorg og kjærlighet. Så lenge Ragnhild levde, levde hun i håpet. «Jeg vil ikke tenke noen andre tanker enn den tanken som sier at ting vil gå bra. Jeg har kanskje alt for høye forhåpninger

Klikk her for å lese kronikken til Siren Henchien på DB Nett:

By

     

     

        


Tags: , , ,

........

ToppBlogg - toppliste for bloggereBlogglistenhits